There is no Sámi Dáiddamusea. Igjen.
Eventyret er over. Tirsdag 29. august begynte demonteringen av There Is No på Nordnorsk Kunstmuseum, og nå begynner reisen tilbake til RiddoDuottarMuseat for kunstverkene som ble lånt ut til det fiktive samiske kunstmuseet Sámi Dáiddamusea. Bak oss ligger en unik mønstring av samisk kunst fra hele Sápmi, med verk som spenner over nesten hundre år, i en rekke former med doudji og videoverk side ved side.
Publikumssuksess
Det som begynte som en tanke om å synliggjøre mangelen på et permanent samisk kunstmuseum, ble til en av Nordnorsk Kunstmuseums største publikumssuksesser. RiddoDuottarMuseat i Karasjok og Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø skapte noe vi synes var modig og spennende; en performance for et helt museum. Men det var først i møtet med publikum museet ble noe annet. Responsen var umiddelbar og overveldende. Hvis vi tar med både besøket under performance-perioden som Sámi Dáiddamusea, og den mer regulære utstillingsperioden som There Is No, kommer vi opp i rekordhøye 18.426. I gjennomsnitt hadde vi 95 besøkende hver dag. Prosjektet var også sterkt medvirkende til at vi ble kåret til årets museum 2017 og er nominert til NPU-prisen.
Manglende diskusjon
Det er selvfølgelig helt fantastisk å sette besøksrekorder og få priser, skryt og ros, men vi hadde også håpet å skape debatt og kanskje få kritikk som kunne starte en bredere diskusjon. Den kom i liten grad. Anki Gerhardsens kritikk i Nordlys står som den eneste kunstfaglige anmeldelsen i dagspressen til nå, i tillegg til lokale nyhetssaker i ITromsø, Sagat (krever abonnement) og Nordlys (krever abonnement), samt noen «mentions» (krever abonnement) i debatter som egentlig handler om noe annet. Utenfor Nord-Norge har vi sett noen notiser, men ellers har det vært helt stille. Temaet fortjener langt mer oppmerksomhet på nasjonale arenaer og i rikspressen.
Det er mulig
Sámi Dáiddamusea var midlertidig. Det er borte nå. Vi er glad for å ha vist hvilken skattkiste den samiske kunsten er og hvor sterkt etterspurt et samisk kunstmuseum er blant innbyggerne i Nord-Norge, i Sápmi, og hos turistene. Det er mulig å få til. Men da må kultursektoren, media og offentligheten utenfor Nord-Norge komme på banen.