Fortellinger av François-Auguste Biard m. fl.
I Norge er François-Auguste Biard først og fremst kjent for sine fremstillinger av samisk urbefolkning og arktisk natur og kultur, men utstillingen vil vise at han også reiste til og malte fra diamentralt motsatte steder i verden.
Utstilingen er et samarbeid med museet Maison de Victor Hugo i Paris, og er en grundig og bred presentasjon av Biards liv og virke. Den inkluderer andre samtidige av Biard som Saal og Baade, men også samtidskunst som kontekstualiserer Biards kunstnerskap fra et nordlig perspektiv – verk av Annika Dahlsten og Markku Laakso, Crispin Gurholt, Marja Helander og Aslaug Magdalena Juliussen. Raisa Porsanger har laget intervensjoner spesifikt for denne utstillingen som går i direkte dialog med Biards verk. Utstillingen bringer sammen et stort utvalg kunstverk fra offentlige samlinger i Frankrike, internasjonale og nasjonale institusjoner og private, ofte upubliserte, samlinger, i tillegg til verk fra NNKMs samling.
Malende globetrotter
François-Auguste Biard (1799 - 1882) var en fransk maler, kjent for sine realistiske reiseskildringer fra, for 1800-tallets franskmenn, eksotiske steder. Biard reiste verden rundt, delvis på oppdrag fra den franske kongen, blant annet til Brasil og USA. For nordmenn er han mest kjent for å ha vært med på La Recherche-ekspedisjonen til nordområdene, og han besøkte Svabard, Jan Mayen, Nord-Norge, Sápmi og Sverige.
Omstridte innkjøp
Noen av de største ervervelsene Nordnorsk Kunstmuseum har gjort, er verk av Biard: Sameleir (2000), Læstadius preker for samene (2002), Kamp med isbjørner (2003) og Magdalenabukta (2011). Spesielt Biards fremstilling av den samiske urbefolkningen er kontroversiell. Til tross for Biards tidvis dokumenterende tilnærming var han formet av romantikkens estetikk og kunstsyn. Kunsten skulle gi et forskjønnet bilde av virkeligheten, som appellerte til følelsene. Utstillingen spør: hvordan fremstiller Biard de andres liv, fremmede land og kulturer, urfolk fra nord og sør, polare dyr og deres verden? Hva forteller disse fremstillingene oss om hans samtid? Og hvordan kan vi forstå dem i dag?
Bildegalleri
